Venner

Henrik har en bestevenn, ingen over, ingen ved siden av. Elian. Han spør etter han hver dag. Det hadde virkelig vært lykken om de gikk i samme barnehage. Men sånn er det ikke som dere vet. Henrik har mange venner i barnehagen også, men ingen bestiser. Enda ihvertfall. Josefine og jeg prøver å sees ofte så gutta får leke, men noen ganger går det litt lang tid imellom. I ettermiddag snakket H og Elian sammen på Skype. De bare ser på hverandre og ler. Jeg blir så rørt av å se hvor glad H er når han ser med sin venn! Elian har alltid vært der, fra de lå i magen. Han var den eneste vennen som besøkte H på sykehuset da H var som sykest,og han er like komfortabel med H sin pose som H er selv. De små sjelene har opplevd så mye sammen allerede. Jeg håper de får mange, mange gode år sammen som kompiser!