Forside

onsdag 23. februar 2011

Litt nærmere operasjon

Vi har hele tiden hatt håp om operasjon i morgen, men det var ikke helt det kirugen hadde tenkt. Det er nemlig vinterferie og da stopper jo verden opp må vite.  Når kirugen ringte meg i ettermiddag måtte jeg ta på meg streng-mamma-stemmen og si han et par alvors ord. Det hjalp :) Nå blir det ihvertfall operasjon på fredag. Han hadde sett for seg operasjon i neste uke, tirsdag kanskje. Jeg trodde det skulle tippe for meg. Min psyke er frynsete etter å ha brukt all energi på å lokke og lure i H medisin, og holde han unna vanlig mat. Nå har vi en time i morgen til planlegging av operasjonen, jeg håper vi får være hjemme til fredag .Men i "verste fall" må vi sove på sykehuset fra i morgen. Det skal gå bra.

Bortsett fra at hele dagen gikk med på å vente på at kirurgen skulle ringe har vi vasket og ryddet hus her hjemme. H kunne fortelle at han synes det var GØY å vaske. Det er min gutt det :) I ettermiddag fikk vi hyggelig besøk av min fine kollega Eva og hunden hennes Birka. De kom med stor gave til Henrik fra alle på jobben min. TUSEN TAKK! Henrik fikk leke masse med Birka. Det var stor stas. Vi kan ikke ha barn på besøk på grunn av smittefare.( En forkjølse kan utsette operasjon med uker.), men hunder og voksne går fint håper vi.

Hun er jo verdens fineste hund da! (jeg er ikke veldig glad i hunder sånn generellt, men Birka er spesiell)

Nå er det rett før siste sykepleier ringer på døren her, best å være klar.

Håper dere har hatt en fin onsdag! :o)

3 kommentarer:

Mariann sa...

Tenker på dere Ashi.... Godt du klarte å være streng slik at det skjer noe denne uken... Tror noen ganger legene lever i en boble der de ikke helt skjønner konsekvensene av å vente.... inntil vi forteller de det!

Lykke lykke til på fredag....

GOD KLEM

Ashi sa...

Takk, Mariann. Snakket nettopp med sykepleieren om det med leger. De er ofte veldig flinke kirurger feks men ikke så gode på andre ting. Og så er det dessverre sånn at de som roper høyest og maser mest er de som får først. Best å lære seg det... klem

Mariann sa...

Husker når jeg var innlagt på sykehus ifm operasjonen... måtte skru på grinekrana mer enn en gang for å få ting til å skje...Har også lært at jeg må skrike høyt og at det er lov å si nei og sette spørsmål ved legers beslutninger....
KLEM